Dyktighet, ikke utholdenhet, er viktigst!

Dyktighet, ikke utholdenhet, er viktigst!

Jussprofessor Geir Woxholths forklaring på hvorfor advokatbransjen forblir et gubbevelde er forstemmende. Dessverre kortslutter argumentasjonen hans når han hevder menns utholdenhet må anses som en større fortrinn enn kvinners dyktighet i advokatbransjen.

I DN har det i det siste vært en pågående debatt om kvinner i advokatbransjen. Geir Woxholth påstår at kvinner «ikke tåler 14 timers arbeidsdager». Den naturlige konsekvensen er da at kvinner blir bortprioritert fordi advokatfirmaene må legge fremtidig inntjening til grunn når partnere skal utnevnes. Woxholth er bekymret for at hardtarbeidende menn må se seg forbigått av mindrearbeidende kvinner. For når kvinnene stormer ut av juss-studiene med de beste karakterene, er Woxholths svar at i arbeidslivet skal det være helt andre kriterier som teller. Han fremholder inntjening som det viktigste og implisitt må (mennenes) utholdenhet anses som et fortrinn fremfor (kvinnenes) dyktighet.

Som leder av Deloitte vet jeg ett og annet om utfordringene ved å få flere kvinner til å bli partnere. Med en kvinneandel på 11,4 prosent i advokatfirmaene kan jeg røpe at problemstillingen er like vanskelig i min bransje. 16 prosent kvinnelige partnere i Deloitte er best i bransjen, men på ingen måte et resultat jeg og mine kolleger klarer å endre på om vi stod fastlåst i tenkningen som Woxholth representerer.

Verden flytter seg ikke fremover dersom vi ikke aksepterer at karrieren, for de aller fleste, beveger seg i faser. Antallet timer du jobber kan ikke være den eneste driveren for utvikling.

Relevante spørsmål i denne debatten er: Må man jobbe 12 timer i døgnet for å være partner? Må man tjene over 10 millioner? Kan man isteden i en periode ta færre oppdrag og vise noe mer måtehold i inntjening, men fortsatt bidra til klientene og firmaet? Woxholths bekymring er tydeligvis ikke å få de beste hodene til å lede Norges advokatkontorer, men å opprettholde vurderingskriterier som låser kvinnandelen fast på et lavt nivå som i dag.

Først trykket i forkortet versjon på DN.no.

Skrevet av Aase Aamdal Lundgaard Se alle poster fra denne forfatteren →

Daglig leder og partner i Deloitte AS Aase har gjennom flere år arbeidet med noen av Deloittes største og viktigste klienter og har lang erfaring i å lede og koordinere store globale revisjonsoppdrag, og samarbeid med ledelse, styrer, revisjonsutvalg og internrevisjon. Hun har i sin karriere arbeidet med oppdrag i de fleste bransjer og med selskaper notert på norsk og internasjonale børser og offentlige selskaper, samt med konsern i endrings- og integreringsfaser i forbindelse med oppkjøp, salg, omstruktureringer og omstillinger

There is 1 comment for this article
  1. astrid brunt at 14:25

    Flott vinkling!
    En tilleggsdimensjon er rekruttering av partnere. De fleste partnere rekrutteres innenfra. Svært få av de kvinnene som starter sin advokatkarriære i de store firmaene, for så å gå ut f.eks. for å jobbe «in-house» i småbarnsperioden, finner veien tilbake som partnere i advokatfirmaene senere i livet. Dette forundrer meg. Disse kvinnene er like dyktige som da de ble ansatt som unge fullmektiger. Med verdifull bransjeerfaring, og småbarnsperioden lagt bak seg, burde disse kvinnene være svært attraktive partnerkandidater? Handler dette også om risikovurdering i partnervurderinger?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *