Et ansvar for flere enn partene

Et ansvar for flere enn partene

Er plikten til å dekke pendleres reise, kost og losji EØS-stridig? Partene i arbeidslivet har nå ansvar for å finne en løsning – i 2018.

Det står sentralt i den norske folkesjelen at arbeidstagere skal sikres rettferdige lønns- og arbeidsvilkår. Utenlandske arbeidstagere sikres samme lønn som sine norske kolleger, ved at tariffavtalene på enkelte områder er gjort gjeldende for alle arbeidsgivere innen samme bransje.

Høyesterett slo i den såkalte Verftsdommen i 2013 fast at arbeidsgiver plikter å dekke utenlandske arbeidstagers merutgifter ved arbeid i Norge, i strid med Eftas overvåkningsorgan Esas rådgivende uttalelse i saken. Dette innebærer at det er dyrere å bruke en utenlandsk arbeidstager enn en norsk. I det formelle åpningsbrevet fra Esa sist oktober om at det åpnes sak mot Norge, gis det en mulighet for at det kan ilegges en slik forpliktelse så lenge godtgjørelsen kan anses som minstelønn. Dette krever at godtgjørelsen ikke direkte er knyttet opp mot arbeidstagers faktiske merkostnader ved arbeid i Norge. Arbeids- og sosialdepartementets svar til Esa 20. januar er at løsningen må fremforhandles av partene i arbeidslivet ved tariffoppgjøret 2018.

Vi vet allerede nå at partene i arbeidslivet står steilt mot hverandre. NHO har blant annet varslet søksmål mot den norske stat om disse reglene. Dette er kjernen av utfordringene ved allmenngjøring av tariffavtaler. Det er en svakhet at løsningen er gjenstand for forhandling mellom arbeidslivsorganisasjonene, som i all hovedsak er orientert rundt egne medlemmers interesser. Man kan spørre seg hvordan partene i arbeidslivet skal fremforhandle en løsning i tråd med EØS-retten, samtidig som den ivaretar øvrige parters interesser i tilstrekkelig grad.For internasjonale aktører som ikke er direkte part i avtalen, er det unødvendig utfordrende å få tilgang til informasjon om tariffavtalene. Notater fra forhandlingene, kall det gjerne for «forarbeider», finnes ikke – i hvert fall ikke tilgjengelig for dem som ikke er part i avtalen.
Forhandlingspartene hverken har eller føler seg forpliktet til å informere aktører som ikke er tilsluttet organisasjonene.

Likevel er bedrifter som ikke er part i avtalen forpliktet til å rette seg etter et regelverk som i beste fall kan karakteriseres som uklart og utilgjengelig. Når myndighetene mener at saken kan utsettes til tariffoppgjøret 2018, kan man spørre seg om de tar utenlandske aktører og forpliktelser etter EØS-avtalen på alvor. Det påhviler ansvarlige myndigheter å sørge for et tydelig regelverk som tar hensyn til alle aktører og som etterlever Norges internasjonale forpliktelser.At EØS-retten vil være til besvær for norske myndigheter i tiden fremover, er utvilsomt.

Cecilie Bue og Synne Spissøy, senioradvokater i Deloitte Advokatfirma as

Denne artkkelen stod opprinnelig på trykk i Dagens Næringsliv, 14.02.17.

Skrevet av Deloitte Se alle poster fra denne forfatteren →

Deloitte AS er DTTLs medlemsfirma i Norge. Deloitte er verdens største leverandør av profesjonelle tjenester innen revisjon, rådgivning og advokattjenester.