Flust av feil i boligskattegrunnlag

Flust av feil i boligskattegrunnlag

For høy eiendomsskatt kan bli konsekvensen av at Skatteetatens estimat for boligens verdi er for høy. I fjor fikk eiere av 9.088 boligeiendommer nedjustert verdien med gjennomsnittlig 21,7 prosent etter å ha klaget.

– Jeg tror det er mange flere som burde klage, sier Bjørn-Olav Johansen, advokat i Deloitte. Han har jobbet med eiendomsskatt i en årrekke.I 2010 ble det innført et nytt takseringssystem for boligeiendom, og alle boligeiere i Norge måtte oppgi opplysninger om blant annet antall kvadratmeter og boligtype til Skatteetaten. Disse opplysningene benytter Skatteetaten til å regne ut boligens estimerte verdi.

Statistikk

– Beregningsgrunnlaget er basert på statistisk materiale, og har en rekke feilkilder, sier Johansen.

– En bolig som ligger i periferien av en gitt sone, og har en lavere standard enn snittet vil med stor sannsynlighet få for høy verdi, sier han.

Og resultatet av det kan være for høy eiendomsskatt, dersom den er basert på Skatteetatens formuesverdi, og for høy formuesskatt.

Allerede høsten 2014 utarbeidet Statistisk sentralbyrå en rapport som anslo at hele 17 prosent av norske boliger kunne få et for høyt anslag for boligens verdi med denne modellen.

Men for mange boligeiere har det ikke spilt noen rolle hva Skatteetaten har verdsatt.

Mange klager

Nå renner imidlertid klagene inn hos Skatteetaten. For inntektsåret 2015 fikk eiere av hele 9.088 bolig-
eiendommer nedjustert verdien, etter at de hadde fremlagt dokumentasjon på at ligningsverdien oversteg 30 prosent av reell markedsverdi, viser tall fra Skatteetaten.

For mange av boligeierne som har klaget har Skatteetatens estimater vært skivebom.

I gjennomsnitt fikk de boligeierne som fikk verdien satt ned nedjustert den med hele 21,7 prosent. For boliger i Oslo kan det betyr at Skatteetatens boligverdi ligger flere millioner kroner over reell markedsverdi.

Antallet klager i fjor var vesentlig høyere enn tidligere år. For ligningsåret 2014 var det 6.502 eiendommer som fikk nedsatt ligningsverdi etter å ha oppgitt dokumenterbar markedsverdi. I perioden 2009 til 2013 var det til sammen i underkant av 25.000 boliger som gjorde det samme, eller har endret boligens verdi direkte i selvangivelsen.

Feil opplysninger

Samtidig er det mange boligeiere som har oppdaget feil i opplysningene som boligen er registrert med. Feil i antallet kvadratmeter p-rom er en gjenganger. I 2015 var det 7.887 eiendommer som fikk endret Skatteetatens opplysninger om p-rom. For 2014 var det 6.993 eiendommer som gjorde det samme.

– Vi opplever at mange boligeiere ønsker en sertifisert takstmann til å gjøre en kontrollmåling av boligens areal, sier Are Andenæs Huser, adm. direktør i Norges Takseringsforbund.

I Oslo har imidlertid ikke forbundet opplevd noen stor etterspørsel etter ny takst fra boligeiere som er misfornøyd med Skatteetatens beregninger.

Venter flere klager

Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen, tror flere i Oslo vil og bør klage på boligverdien.

– Med økende boligpriser vil flere boliger overstige bunnfradraget på 4 millioner kroner, og må
betale eiendomsskatt. Først da er det mange som blir oppmerksomme på boligverdien, sier han.

Han anbefaler også alle å sjekke at opplysningene som boligverdien er basert på, for eksempel antall
kvadratmeter, er riktige.

I alt 365 norske kommuner hadde eiendomsskatt i 2016, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

I 2016 var det 59 kommuner som benytter formuesgrunnlag ved beregning av eiendomsskatt på boliger. Oslo, Bergen og Kongsberg er blant i disse. De resterende kommunene baserer eiendomsskatten på andre takstmetoder.

Denne saken stod opprinnelig på trykk i Finansavisen, 27.03.17.

Skrevet av Deloitte Se alle poster fra denne forfatteren →

Deloitte AS er DTTLs medlemsfirma i Norge. Deloitte er verdens største leverandør av profesjonelle tjenester innen revisjon, rådgivning og advokattjenester.