Her er endringene i eiendom

Her er endringene i eiendom

Årets budsjett innebærer omfattende skattekutt, ettersom den alminnelige skattesatsen justeres fra 27 prosent til 25 prosent. 

Til gjengjeld øker skatt på eierinntekter (utbytte, utdelinger, gevinster og tap ved salg av aksjer og andeler i KS, IS, ANS til 28,75 prosent.

Samtidig med budsjettfremleggelsen er det også fremlagt forslag til skattereform/Stortingsmelding som behandler Scheel-utvalgets nokså omfattende forslag til endringer i beskatningen av fast eiendom.

Årets budsjettforslag inneholder endringer som både direkte og indirekte vil få innvirkning på eiendomsbransjen.

Vi kommenterer nedenfor de viktigste endringene årets budsjett innebærer og enkelte forhold i forslaget til ny skattereform:

Endring i formuesskatten

For å motvirke investeringsvridningen mot fast eiendom er det foreslått at skattemessig formuesverdi av sekundærbolig og næringseiendom økes.

Utgangspunktet for formuesbeskatning er at verdien av formueseiendelene skal settes lik markedsverdi. For bolig og annen fast eiendom verdsettes imidlertid eiendelene betydelig lavere enn markedsverdi.

Regjeringen foreslår i årets budsjett å redusere satsen i formuesskatten fra 0,85 prosent. til 0,8 prosent. Dette vil imidlertid gi seg mindre utslag for fast eiendom, ettersom det samtidig foreslås å øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom fra 70 prosent til 80 prosent av beregnet markedsverdi.

Det er ikke foreslått endringer for primærbolig.

Rentefradragsbegrensningsreglene

Regjeringen foreslår i dagens budsjett å stramme inn rentebegrensningsregelen som begrenser rentefradraget mellom nærstående selskap. Dagens regel innebærer at det ikke gis fradrag for rentekostnader til nærstående som overstiger 30 prosent av resultat før skatt, renter og avskrivninger.

 

For at regelen skal begrense en større del av fradragene som skyldes aggressiv skatteplanlegging, foreslås det å redusere rammen fra 30 prosent til 25 prosent av beregningsgrunnlaget.

Beskatning av lån til aksjonær

En annen regel som er foreslått for å begrense aggressiv skatteplanlegging er forslaget om at lån til personlige aksjonærer skattemessig skal behandles som utbytte på aksjonærens hånd. Dagens regelverk har åpnet for at personlige aksjonærer som hovedregel har kunne unngå utbyttebeskatning ved å låne midler fra selskapet.

Omfanget av slike lån har økt betydelig etter innføringen av aksjonærmodellen i 2006 og regjeringen foreslår nå å stenge for denne muligheten.

Dokumentavgift

Regjeringen foreslår å innføre fritaket for dokumentavgift ved skattefrie omorganiseringer i tråd med høringsforslaget som ble fremmet i mai i år. Reglene trer i kraft 1. januar 2016 og Departementet varsler at de vil vurdere noen justeringer i tråd med høringsuttalelser frem mot ikrafttredelsen.

 

Fradrag ved mislykkede transaksjoner

I dagens forslag til skattereform er det inntatt en viktig presisering for eiendomsaktører. I de tilfeller der selskaper pådrar seg kostnader i forbindelse med planlagte oppkjøp som ikke blir gjennomført, har det vært omtvistet hvorvidt slike kostnader omfattes av fradragsretten etter skatteloven § 6-24.

Skatteetaten har kommet til forskjellig resultat når det gjelder dette spørsmålet. I en dom fra Asker og Bærum tingrett avsagt 20. mars 2015, fikk skattyter medhold i at kostnader knyttet til forberedelse av et oppkjøp som ikke ble gjennomført, var fradragsberettiget. Denne dommen er anket.

Departementet presiserer i dag at uklarheten som er oppstått er uheldig. Ettersom dommen fra Asker og Bærum tingrett er anket vil det ta tid før spørsmålet blir avklart.

Departementet foreslår derfor at det inntas en presisering i skatteloven § 6-24 annet ledd slik at kostnader knyttet til aksjeerverv som ikke gjennomføres, på samme måter som ervervskostnader for aksjer der ervervet gjennomføres, ikke er fradragsberettiget.

Hoteller

Dagens fremleggelser er ikke gode nyheter for hotellbransjen, ettersom kostnader til hotelldrift forventes å øke.

Det er særlig to forhold som vil virke inn for hotellene. Det er foreslått å øke lav merverdiavgiftssats fra 8 til 10 prosent.

Samtidig følger det av dagens proposisjon til skattereform at hoteller vil flyttes fra saldogruppe h til saldogruppe j. Dette innebærer en reduksjon i avskrivningssatsen fra 4 – 2 prosent. Denne endringen gjelder også bevertningssteder, men innføres ikke med årets budsjett.

Først publisert på Estatenyheter.no.

Skrevet av Torill Hasle Aamelfot og Ina Wikborg Todal Se alle poster fra denne forfatteren →

Torill Hasle Aamelfot er advokat/partner i Deloitte Advokatfirma AS. Ina Wikborg Todal er senioradvokat i Deloitte Advokatfirma AS.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *