Forslag om innstramning av konsernselskapers fradragsrett for renter på lån

Forslag om innstramning av konsernselskapers fradragsrett for renter på lån

Finansdepartementet har sendt ut på høring forslag om endring i rentebegrensningsreglene. Endringene er dels foranlediget av anti-BEPS-arbeidet og de anbefalinger som dette arbeidet har resultert i og dels den pågående traktatbruddsaken som ESA kjører mot den norske stat.

Dersom forslaget blir vedtatt, vil det medføre en innstramning i konsernselskapers fradragsrett for renter på lån. For konsernselskaper utvides rentebegrensningsregelen til også å omfatte renter på eksterne lån fra bl.a. finansforetak mv. For å avbøte noe på effekten lages det flere unntaksregler (escape clauses) som søker å unnta fra begrensningsregelen det Finansdepartementet omtaler som ordinære lån. Resultatet blir et teknisk regelverk som bygger på både skattemessige og regnskapsmessige størrelser.

1. Gammel og ny rentebegrensningsregel vil leve side om side

Forslaget medfører som nevnt en innstramning for konsernselskapers fradragsrett for renter på lån. Lån fra konsernselskaper og andre nærstående (f.eks. personlig aksjonær til holdingselskap) vil fortsette å være omfattet av dagens rentebegrensningsregler som i hovedsak bare begrenser fradragsretten for renter på lån fra nærstående. Dagens rentebegrensningsregler vil også gjelde for lån som ytes fra andre nærstående (f.eks. fysiske personer) til selskap som inngår i et konsern.

For konsernselskaper vil det nye forslaget medføre at netto rentekostnader på alle lån som et utgangspunkt bli begrenset til 25 % av skattemessig EBITDA, dvs. alminnelig [skattepliktig] inntekt + skattemessige avskrivninger + netto skattemessige rentekostnader. Dersom et konsernselskap har en skattepliktig EBITDA på kr 20m, så vil maksimalt rentefradrag kunne utgjøre kr 5m.

Selskaper som ikke inngår i et konsern, men mottar lån fra nærstående vil som i dag få begrenset fradragsretten for netto rentekostnader på nærstående lån til 25 % av skattemessig EBIDTA, men slik at eksterne rentekostnader vil fortrenge rentekostnader fra nærstående. Terskelunntaket for selskaper som har netto rentekostnader (eksterne og nærstående) som ikke overstiger kr 5m vil fortsatt gjelde for selskaper som ikke er i konsern og som har lån fra andre nærstående.

2. Hva er et konsernselskap?

Innstrammingene som ifølge Finansdepartementet skal gi økte inntekter i statskassen treffer i første rekke selskaper i konserner. Dette vil gjelde selskaper mv. som inngår i et konsernregnskap eller som kan inngå i et konsernregnskap etter IFRS. Det er regnskapsretten som blir styrende. Etter IFRS vil det være selskaper mv. som kontrolleres, noe som typisk vil være oppfylt dersom et selskap eier mer enn 50 % av aksjene i et annet selskap.

3. Begrensningen gjelder netto rentekostnad

Renter er et annet viktig begrep. Det er for det første et nettobegrep for renteinntekter og rentekostnader legges sammen. For det andre må det være renter på fordringer / gjeld (forutsetter en hovedstol). Videre er det noen særreguleringer for under- og overkurslån, konvertible lån mv. Innledningsvis, under gjeldende rett, vises det til Skattedirektoratets uttalelse av 15. mars 2016 om det skatterettslige rentebegrepet. Det bør påpekes at Skattedirektoratet på enkelte punkter prøver å utvide rentebegrepet sammenlignet med hva som har blitt lagt til grunn i praksis, da særlig kostnader knyttet til bankers rådgivere mv.

4. Terskelunntaket kr 10m

Rentebegrensning vil ikke være aktuelt for norske konsernselskaper mv. dersom netto rentekostnad for de norske konsernenhetene på et konsolidert nivå (selskaper mv. og filialer av utenlandske selskaper) er kr 10m eller lavere. Det vil da ikke være nødvendig å vurdere om netto rentekostnader overstiger 25 % av selskapets skattemessige EBITDA siden terskelunntaket er anvendelig.

Eksterne lån til de norske konsernenhetene og lån fra utenlandske konsernselskaper mv vil skape rentekostnader. Lån mellom norske konsernenheter vil bli konsolidert ut. Det avgjørende må være det rentebeløpet som det kreves fradrag for.

5. De to egenkapitalgradunntakene

Det er et uttalt mål i høringsnotatet at ikke ordinære lån skal bli omfattet av bestemmelsen. Derfor er det foreslått to unntak dersom terskelunntaket ikke er anvendelig og netto rentekostnad overstiger 25 % av skattemessig EBITDA. Begge unntakene fra rentebegrensning er knyttet opp mot regnskapsmessige størrelser.

5.1. Unntak 1 – egenkapitalgradtesten på selskapsnivå

Under den første testen sammenlignes egenkapitalgraden som fremgår av konsernregnskapet med egenkapitalgraden som fremgår på selskapsnivå. Dersom egenkapitalgraden på selskapsnivå er lik eller høyere enn konsernets, gjelder ikke rentebegrensingsregelen for årets rentekostnader. Det er også bygd inn en sikkerhetsmargin på to prosentpoeng slik at selskapet fortsatt vil kvalifisere med et avvik på to prosentpoeng på egenkapitalgraden, f.eks. konsernets egenkapitalgrad er 45 % mens selskapets egenkapitalgrad er 43 %.

Konsernregnskapet viser til konsernregnskapet til den ultimate konsernspissen. I forslaget oppstilles det et krav om at dette må være utarbeidet etter NGAAP, IFRS eller regnskapsregler i et EØS-land. Det kan se ut som ikke-EØS-baserte konsern (f.eks. amerikanske konserner) ikke vil kvalifisere for dette unntaket dersom konsernregnskapet utarbeides i USGAAP.

Når det gjelder egenkapitalen på selskapsnivå er startpunktet selskapsregnskapet. Dersom det bruker andre regnskapsprinsipper enn konsernregnskapet, må selskapsregnskapet avstemmes mot prinsippene som er brukt i konsernregnskapet (f.eks. et NGAAP-selskapsregnskap må korrigeres til IFRS som brukes i konsernregnskapet). Deretter må egenkapitalen og gjelden opp- eller nedjusteres slik at de samsvarer med de tilsvarende verdiene som fremgår av konsernregnskapet (konsernregnskapet overstyrer selskapsregnskapet). I tillegg må konsernaksjer, konsernandeler og konserninterne mellomværender trekkes ut (fra eiendeler, egenkapital og gjeld). Selv om lovteksten kun nevner fordringer så tilsier sammenhengen i bestemmelsen at også konserngjeld må holdes utenfor, men dette kan med fordel presiseres i lovteksten.

5.2. Unntak 2 – egenkapitalgradtesten knyttet til den norske delen av konsernet

På samme måte som forrige unntak så knyttes unntaket opp mot regnskapsmessige størrelser. For dette unntaket er egenkapitalgraden for de norske enhetene samlet sett avgjørende. Dersom den er lik eller høyere enn egenkapitalgraden til konsernet slik det fremgår av konsernregnskapet, vil det ikke skje noen rentebegrensning av årets rentekostnader. Også her er det bygd inn en sikkerhetsmargin slik at den norske delen av konsernets egenkapitalgrad kan være to prosentpoeng lavere enn konsernets egenkapitalgrad.

For å beregne om den konsoliderte egenkapitalgraden for de norske enhetene må en først beregne egenkapitalgrad for enkeltstående norske selskaper mv. på samme måte som egenkapitaltesten på selskapsnivå. Et enkeltstående selskap mv. er en norsk som ikke eier eller er eid av norsk enhet (f.eks. utenlandsk morsselskap som eier et norsk datterselskap). Der en norsk enhet eier en annen så må mer- og mindreverdier tilordnes den kombinerte enheten som sådan (det norske underkonsernet) etter lignende prinsipper som for enkeltstående selskaper i konsernet. Summen av alle disse norske enhetene (f.eks. frittstående selskap, norske underkonsern mv.) når det gjelder egenkapital og gjeld legges sammen for å finne den norske konsoliderte egenkapitalgraden.

I konserner som bare består av norske selskaper vil den norske konsoliderte egenkapitalgraden alltid være lik egenkapitalgraden i konsernregnskapet. Det betyr at rene norske konserner aldri vil bli fanget av rentebegrensningsreglene (med mindre en annen nærstående, f.eks. kontrollerende personlig aksjonær eller kommune har lånt midler til konsernet).

6. Særlige dokumentasjonskrav

For å kunne påberope seg egenkapitalgradtestene må årsregnskap, avstemmingene for å få selskapstallene i tråd med konserntallene, konsernregnskapet og eventuelt konsolidert regnskap for den norske delen av konsernet godkjennes av revisor. Det samme gjelder skattefastsettingsskjema som vil bli utarbeidet av skatteetaten til bruk for de nye reglene. Forslaget krever også at den skattepliktige må kunne dokumentere at egenkapitalgraden oppfyller en av de to testene.

7. Andre forhold

Selskaper underlagt særskatteplikt etter petroleumsskatteloven vil fortsatt falle utenfor dette regelverket selv om det varsles at det pågår en egen prosess som vurderer rentebegrensningsregler for disse selskapene. Det samme gjelder for finansforetak. Ny finansieringsforetaklov gjør at låneformidlingsforetak nå vil bli omfattet av rentebegrensningsreglene.

For å stoppe skatteoptimal gjeldsfinansiering av kommunalt eide selskaper, særlig kraftforetak, skal kommuner og fylkeskommuner behandles som om de er nærstående etter bestemmelsen. Dette vil medføre at dagens rentebegrensningsregler vil komme til anvendelse på en del eksisterende lånestrukturer. Selskaper underlagt rederibeskatning vil fortsatt være omfattet av regelverket. Forslaget retter også opp i en forglemmelse knyttet til deltakerlignede selskaper, som vil få effekt for inneværende inntektsår. En begrensning som gjorde at avskårne renter under kr 5m kunne bli tapt dersom selskapet ikke fikk nye rentekostnader foreslås også fjernet.

Ikrafttredelse

Disse nye reglene vil, foruten forglemmelsen, tre i kraft for inntektsåret 2018. For selskaper med avvikende regnskapsår vil det bety at innstrammingen vil få effekt for regnskapsår som starter en gang i kalenderåret 2017.

For de som vil lære mer om disse reglene og høre om endringene som kommer i revidert statsbudsjett 11. mai, vil det bli satt opp et Morgenfugl-seminar 23. mai. Invitasjon vil bli sendt i egen e-post.

Kontaktpersoner

Audun Frøland
Advokat / partner
Tax & Legal, Oslo
+47 913 48 997
afroland@deloitte.no

Rolf Saastad
Advokat / partner
Tax & Legal, Oslo
+47 907 47 556
rsaastad@deloitte.no

Daniel Herde
Advokat / Senior Manager
Tax & Legal, Oslo
+47 482 21 973
dherde@deloitte.no

Skrevet av Deloitte Se alle poster fra denne forfatteren →

Deloitte AS er DTTLs medlemsfirma i Norge. Deloitte er verdens største leverandør av profesjonelle tjenester innen revisjon, rådgivning og advokattjenester.