Noe er galt i skatteklagenemnda

Noe er galt i skatteklagenemnda

1. juli 2016 ble den nye, nasjonale skatteklagenemnda etablert – en nemnd bestående av kompetente medlemmer med kunnskap om skatt og bakgrunn innen jus, økonomi og revisjon.

Nemnda har også et eget, nasjonalt sekretariat – og både nemnd og sekretariat skal være uavhengig av skatteetaten idet en ikke skal kunne instrueres i faglige spørsmål.

På Finansdepartementets nettside ble det den 8.4.2016 stolt proklamert:

«Den nye Skatteklagenemda skal styrke skattyters rettssikkerhet og sikre en effektiv behandling av klagesakene. Det er viktig at klagebehandlingen ikke tar for lang tid, og at klagen blir behandlet av en kompetent nemd, sier finansminister Siv Jensen.

 Et eget sekretariat som skal forberede sakene for nemnda er nå under etablering i Stavanger. Sekretariatet vil administrativt ligge under Skattedirektoratet, men for å sikre nemndas reelle uavhengighet, er det lovfestet at sekretariatet ikke skal kunne instrueres i faglige spørsmål. Et eget sekretariat vil også sikre at klagesakene blir vurdert av nye saksbehandlere som har distanse til tidligere avgjørelser.» (mine uthevelser)

Ikke-fungerende nyordning

Intensjonen er utvilsomt god og det var helt nødvendig å gjøre noe med det gamle systemet.  Ett år etter etableringen kan en likevel slå fast at det meste har gått galt med nyordningen – i alle fall alt som skulle bidra til å styrke skattyters rettssikkerhet.

Det er ikke mange vedtak skattyterne har fått ut av nemnda, for de fleste klager som er inngitt siden etableringen ligger fortsatt til behandling i sekretariatet.

I en redegjørelse til Finansdepartementet av 9. juni 2017 rapporteres det at det pr 30. april 2017 er behandlet 384 saker i nemnd, mens det pr 31. mai er behandlet 533 saker.

Restansene, saker som er under arbeid i sekretariatet pr de samme tidspunkt, rapporteres å være henholdsvis 1633 og 1910, altså en sterkt økende tendens.

Dessverre er dette antagelig kun toppen av isfjellet hva gjelder restanser – for vår erfaring er at klagene blir liggende lenge på skattekontorene før de sendes skatteklagenemnda.

Et halvt år på klagehåndtering

Systemet er anlagt slik at klagen sendes til skattekontoret som traff vedtaket.  Skattekontoret vurderer så om klagen skal avvises (på formelt grunnlag) eller etterkommes ved å endre sitt eget vedtak.

For det tilfelle at klagen verken avvises eller etterkommes, skal den gå videre til Skatteklagenemndas sekretariat.  Det viser seg at skattekontorene fort bruker et halvt år – og mer –  fra de mottar klagen til den sendes videre.

I de få vedtakene vi har mottatt så langt, har skattekontoret – altså organet, og saksbehandleren, som traff det påklagede vedtak –  skrevet en lengre redegjørelse og begrunnelse for hvorfor de ikke vil etterkomme klagen.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda har så limt hele denne redegjørelsen inn i sitt utkast til vedtak og kun tilføyd et lite avsnitt om at de i det vesentlige er enig med skattekontoret – og innstilt på at klagen forkastes.

I forhold til intensjonen med den nye skatteklagenemnda, å øke skattyters rettssikkerhet, må en kunne si at en så langt har gått på et realt mageplask.

Mangler uavhengighet

Så langt ser vi få spor av effektiv saksbehandling, kort saksbehandlingstid og uavhengighet ved at det er nye og uavhengige saksbehandlere som vurderer saken i andre instans.

Finansdepartementet og Skattedirektoratet er smertelig klar over problemene – og det er foreslått tiltak for å få ned saksbehandlingstiden, herunder å sluse en rekke saker ut av nemnda og til avgjørelse i Skattedirektoratet (uten nemndsbehandling).

Direktoratet ser selv at det kan stilles spørsmål ved uavhengighet om direktoratet plutselig skal tillegges en rekke avgjørelser, men mener at det ikke er noe problem – og de redegjør slik overfor Finansdepartementet:

«Skattedirektoratet understreker at klagebehandling utenfor nemnd vil ha den samme kvaliteten på rettsanvendelsen og ikke innebærer noen reell svekkelse av skattepliktiges rettssikkerhet. Utad vil det likevel kunne oppfattes som en svekkelse av rettssikkerheten når en klage ikke lenger skal behandles i nemnda.  …. .»

Vel – var det slik, kunne vel Skattedirektoratet vært klageinstans i alle saker.

Viktig med fortgang

Det er verken lovverket eller organiseringen av Skatteklagenemnda det er noe galt med, men hvordan man i skatteetaten og ved sekretariatet til nemnda har valgt å løse oppgaven en er tildelt.

Skattekontorene må i større grad innse at de er fratatt oppgaven med å vurdere klagen.  Om skattekontoret ikke er enig i klagen, må det raskere sende denne fra seg, uten å legge betydelige ressurser i å skrive forsvarsskrift for det vedtak som er påklagd.

Skattekontoret bør få en frist på maksimum 4 uker til å vurdere en klage.  Sekretariatet må i større grad vurdere saken fra bunnen av – på selvstendig grunnlag, – for så å skrive sin innstilling til nemnda.

Det kan være at sekretariatet er underdimensjonert i forhold til omfanget av klager – da må det ansettes flere der for å få saksbehandlingstiden ned på et akseptabelt nivå, som bør være maks 6 måneder fra klage er sendt fra skattyter.

‘Noe må gjøres – ingen av forholdene Siv Jensen proklamerte på departementets nettside 8.4.16 er innfridd pr i dag.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Finansavisen 26.08.17

Kontakt oss

Finn Eide, partner i Deloitte Advokatfirma

feide@deloitte.no / 952 36 266

Skrevet av Deloitte Se alle poster fra denne forfatteren →

Deloitte AS er DTTLs medlemsfirma i Norge. Deloitte er verdens største leverandør av profesjonelle tjenester innen revisjon, rådgivning og advokattjenester.