Rett eller ikke rett til fradrag for mva. på transaksjonskostnader?

Rett eller ikke rett til fradrag for mva. på transaksjonskostnader?

Det har i lengre tid versert strid mellom næringsdrivende og avgiftsmyndighetene knyttet til fradragsrett for merverdiavgift på såkalte transaksjonskostnader. Deloitte Advokatfirma ser nærmere på moms og transaksjonskonstnader.

Skattedirektoratet har nå publisert sitt nye syn på loven; det foreligger ikke fradragsrett for merverdiavgift på transaksjonskostnader når aktuell transaksjon er avgiftsunntatt, slik som f.eks. salg av fast eiendom og aksjer. Skattedirektoratet bommer på loven, men man bør være observant på risikoen ved å gjøre fradrag.

Merverdiavgiftsloven § 8-1 fastslår at næringsdrivende avgiftspliktig virksomhet har rett til å fradragsføre merverdiavgift på kostnader som er «til bruk i» avgiftspliktig virksomhet. Med dette rettslige grunnlaget har næringsdrivende gjort fradrag for merverdiavgift på kostnader knyttet til eiendomstransaksjoner, enten transaksjon gjaldt eiendom eller i aksjer i eiendomsselskap, så lenge transaksjonen skjedde med tanke på etablering, utvidelse, nedskalering osv. av avgiftspliktig virksomhet.

Fradragsretten har vært udiskutabel så lenge eiendoms- / aksjetransaksjonen har tilstrekkelig nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten. For eksempel har det vært uomtvistet fradragsrett for merverdiavgift på honorar fra rådgivere i forbindelse med salg av eiendom som har vært til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Skattedirektoratet vil nå nekte fradrag for merverdiavgift i tilfeller hvor den avgiftspliktige virksomheten for eksempel selger produksjonslokaler som har vært benyttet i virksomheten, selv om dette eventuelt skjer som en del av en prosess der nye lokaler også skal anskaffes.

Det syn på fradragsretten som Skattedirektoratet tilkjennegir i den publiserte uttalelsen kan også leses slik at avgiftsmyndighetene mener at det heller ikke vil foreligge fradragsrett for merverdiavgift på kostnader til bruk ved selskapsomdanning, fisjoner og fusjoner, da disse normalt også innebærer avgiftsunntatte transaksjoner.

Uten at merverdiavgiftsloven er endret, har altså Skattedirektoratet ment å innskrenke næringsdrivende sin rett til fradrag for merverdiavgift. Selv om den faktiske bakgrunnen for avgiftsmyndighetenes «snuoperasjon» nok er knyttet til etatens frustrasjon etter en lang rekke nederlag i domstolene og for den særskilte klagenemnda for merverdiavgift, kan ikke Skattedirektoratet tilta seg den lovgiverrolle som de synes å ha gjort. Avgiftsmyndighetene skal, som alle andre, respektere at lovgivermakten er hos Stortinget.

Det skal i tillegg bemerkes at Skattedirektoratet viser sin «rettsforståelse» av merverdiavgiftsloven ved å trekke tilbake egne uttalelser om den samme problematikken. Avgiftsmyndighetene har derved med all tydelighet signalisert at man har ombestemt seg. Dette momentet bør man som næringsdrivende «legge i arkivet», og trekke frem dersom kan skulle komme i tvist med myndighetene om allerede fradragsført merverdiavgift på transaksjonskostnader.

Merverdiavgiftslovens § 8-1 lyder slik:
«Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten

Skatteetatens generelle utgangspunkt er formulert slik:
«Det klare utgangspunkt er at det ikke foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift på en anskaffelse som knytter seg til en avgiftsunntatt transaksjon

Det er således et markant avvik mellom Skatteetatens uttrykte lovforståelse og lovens faktiske ordlyd. Vi er av den klare oppfatning at Skattedirektoratets innskrenking av fradragsretten for merverdiavgift på transaksjonskostnader mangler hjemmel i lov. Merverdiavgiftsloven er uendret, dvs. det foreligger fradragsrett for merverdiavgift på transaksjonskostnader så lenge transaksjonen har tilstrekkelig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten. Hvorvidt tilknytningen mellom den enkelte transaksjon – og kostnadene forbundet med den – og den avgiftspliktige virksomheten er tilstrekkelig for fradrag, må naturligvis vurderes konkret.

Som næringsdrivende bør man være observant på den risiko som foreligger ved at avgiftsmyndighetene fremover vil nekte fradrag for merverdiavgift på transaksjonskostnader, og at eventuelt fradrag derved vil kunne være eksponert ved en kontroll. Det kan med andre ord forventes økt kontrollhyppighet relatert til fradrag for merverdiavgift på transaksjonskostnader.

Først publisert hos Estate Nyheter.

Erlend Øen
er advokat og partner i Deloitte Advokatfirma AS. Leder av merverdiavgiftsavdelingen ved Deloittes  kontor i Bergen.

Cherin Vervik er advokatfullmektig i Deloitte Advokatfirma AS. Medarbeider i merverdiavgiftsavdelingen ved Deloittes kontor i Bergen.

Skrevet av Deloitte Se alle poster fra denne forfatteren →

Deloitte AS er DTTLs medlemsfirma i Norge. Deloitte er verdens største leverandør av profesjonelle tjenester innen revisjon, rådgivning og advokattjenester.