Skatt på det digitale gullet

Skatt på det digitale gullet

Virtuell valuta har økt i verdi og interesse i de siste årene, men mange får problemer når de skal rapportere til skattemyndighetene.

Markedsverdien på én bitcoin passerte nylig 5800 dollar, en økning på hele 602 prosent siden 1. januar i år. Til sammenligning har hovedaksjeindeksen OSEBX økt med 14,6 prosent over samme periode, ifølge tall fra Oslo Børs. Statistikkportalen Statista estimerer at antall brukere av virtuelle lommebøker basert på blokkjedeteknologi har økt fra 9,4 millioner i januar til 14,8 millioner ved utgangen av september 2017.  Virtuell valuta er et relativt nytt fenomen, og vi har ingen egne skatteregler for dette.

Skatteetaten er likevel klar på at virtuell valuta omfattes av de generelle reglene for formue- og skattepliktig inntekt. Likevel er det fortsatt vanskelig for privatpersoner å vite akkurat hvordan virtuell valuta skal rapporteres i skattemeldingen.

Virtuell valuta er formuesobjekt

Utgangspunktet i skatteloven er at eiendeler med økonomisk verdi er skattepliktig formue. Det er omsetningsverdien per 31. desember i norske kroner som skal inn i skattemeldingen. Markedsprisen til virtuelle valutaer oppgis ofte i andre valutaer. Prisen må derfor regnes om til norske kroner basert på valutakursen per 31. desember.

Valutakursen påvirker tap og gevinst

Dersom du har solgt virtuell valuta i løpet av året, må du rapportere skattepliktig overskudd eller fradragsberettiget underskudd ved salget. Overskudd eller underskudd beregnes av differansen mellom vederlaget du fikk ved salget og kostprisen du hadde ved anskaffelsen. Betalinger for gjennomføring av transaksjonen kan trekkes fra vederlaget som en kostnad. Kostpris tilsvarer det som ble betalt ved kjøp av den virtuelle valutaen. Dersom du har betalt i annen valuta enn norske kroner, må kostprisen regnes om til kroner ut i fra valutakursen den dagen kjøpet ble gjennomført. Salgsprisen må også regnes om til norske kroner, men da ut fra valutakursen på salgsdatoen.

Dette er det såkalte sammenslåingsprinsippet, hvor gevinst eller tap i valuta slås sammen med beregningen av verdistigning eller nedgang på det underliggende objekt. Det vil si at dersom en har kjøpt og solgt en virtuell valuta til samme pris, kan svingninger i valutakursen likevel føre til at du har en skattepliktig gevinst eller et fradragsberettiget tap.

Privatpersoner som handler virtuell valuta i stort omfang må være obs på at aktiviteten kan bli sett på som en virksomhet. Overskudd fra virksomheten vil da bli skattlagt som næringsinntekt og ikke som kapitalinntekt. Skattesatsen på næringsinntekt avhenger av den totale størrelsen på inntekten, men kan bli opp mot 49.9%. Skattesats på kapitalinntekt er til sammenligning bare 24%. Selv om du bare handler kryptovaluta på fritiden kan du bli vurdert som næringsdrivende av Skatteetaten.

Handel og bytte er salg

For de som bedriver datautvinning, eller såkalt data mining vil kostnader til maskinvare, strøm og annet som inngår i aktiviteten være fradragsberettiget. Alle handler der en virtuell valuta avhendes regnes som salg. Dersom oppgjøret er gjort i annen virtuell valuta vil dette ikke påvirke realisasjonsspørsmålet. Å bytte en virtuell valuta for en annen regnes også som salg. Hvis du eksempelvis bytter inn bitcoin mot litecoin, regnes dette som et salg av bitcoin. Verdien av vederlaget må da regnes ut fra verdien av litecoin på transaksjonstidspunktet regnet om til norske kroner. Tap ved realisasjon av virtuell valuta er fradragsberettiget i samme utstrekning som gevinst er skattepliktig.

Kan kreve tapsfradrag

Dersom du taper virtuell valuta som følge av hacking, kan du i utgangspunktet kreve tapsfradrag for kostpris, ikke den faktiske verdien av det som har gått tapt. Et annet spørsmål er om du kan kreve tapsfradrag dersom du mister tilgangen til din virtuelle valuta som følge av ødelagt maskinvare eller fordi du har mistet din private nøkkel. Midlene er på sett og vis i behold, men umulige å omsette hvis du ikke kan få tak i dem lenger. Etter vårt syn bør det være mulig å få tapsfradrag, dersom du kan dokumentere at midlene faktisk er tapt.

Privatpersoner er selv ansvarlig for å inkludere tilstrekkelig informasjon i skattemeldingen. Virtuell valuta blir ikke automatisk inkludert i det ferdigutfylte utkastet til skattemeldingen og du må derfor fylle inn alle tall og opplysninger selv. Dersom skattemeldingen er mangelfull, risikerer du tilleggsskatt. Er du usikker på om du har oppgitt alt riktig, kan det derfor lønne seg å inkludere en forklaring i skattemeldingen på hvordan du har gått frem ved beregningene.

Kontakt oss

Carine Røkenes, director, Deloitte Advokatfirma

Magnus Flateland, senior, Audit & Assurance

Marius Robbestad, senior, Audit & Assurance

 

Skrevet av Deloitte Se alle poster fra denne forfatteren →

Deloitte AS er DTTLs medlemsfirma i Norge. Deloitte er verdens største leverandør av profesjonelle tjenester innen revisjon, rådgivning og advokattjenester.