Skatterettens onde fetter

Skatterettens onde fetter

Alt henger sammen med alt, sa landsmoder Gro. Dette gjelder også på skatterettens område, der skatteretten slutter, begynner andre regelverk.  Fiat Finance & Trade (Fiat) og Starbucks fikk nylig erfare dette etter at EU-kommisjonen tok opp beskatningen av disse selskapene i henholdsvis Luxembourg og Nederland.

Innen EU/EØS har hver stat suverenitet over eget skatteregime, med visse begrensninger.  Det mest kjente unntaket er diskrimineringsforbudet vis a vis selskap og personer fra andre EU/EØS land; en stat kan ikke skattlegge andre lands selskaper annerledes enn sine egne.  Selv om det gjennom EU, OECD, FN m.v. blir enighet om visse prinsipper for skattlegging, både internt i de enkelte land og ved handel over landegrensene, tviholder den enkelte stat på sin autonomi når det gjelder utforming og forvaltningen av skatteregler.

Mantraet er at skatt er et nasjonalt anliggende, og en ser at statene bruker denne muligheten på godt og vondt.  Det er konkurranse statene imellom, både på formelle skattesatser og «spesialtilbud».  Norge deltar i begge disiplinene; og har bl.a. spesialtilbud på rederivirksomhet, gjennom tonnasjeskatt.

Fair play

EU forutsetter «fair play» i næringslivet. For å unngå skjeve konkurranseforhold, er det innført en form for dopingkontroll, der EU kommisjonen ser til at utøverne ikke tar i bruk kunstige midler for å bedre konkurransekraften.  Denne kontrollen utføres også på skatterettens område, der man i utgangspunktet har selvråderett.  Fiat og Starbucks fikk erfare at hestene de hadde satset på var dopet, hvilket innebærer at de må betale tilbake premien de vant i form av selektive skattefordeler. Skattleggingen ble vurdert som ulovlige i henhold til EUs statsstøtteregler.

Statsstøttereglene forutsetter at ulovlig statsstøtte tilbakebetales for å begrense den fordreining av konkurransen som blir skapt gjennom støtten. I de to nevnte saker om skatt, kom EU kommisjonen til at hvert av selskapene hadde betalt mellom 20 og 30 millioner Euro mindre i skatt enn hva en riktig skattlegging ville ha medført.  De respektive lands skattemyndigheter overtar så (igjen) stafettpinnen, og fastsetter ny skatt i tråd med kommisjonens prinsipper og premisser.

Gjorde alt riktig

Det som er problematisk i disse sakene, er at selskapene – Fiat og Starbucks – forutsetningsvis har gjort alt riktig i forhold til de respektive lands skattemyndigheter.  De har fremlagt opplysninger og dokumentasjon, og argumentert for et resultat – og skattemyndighetene har forhåndsgodkjent vilkår og priser basert på dette.  Det må legges til grunn at skattemyndighetene har vurdert forholdene opp mot intern skatterett og OECDs retningslinjer for internprising.  Alt er således greit inntil skatterettens onde fetter, EUs statsstøtteregler, entrer banen.

På den ene side er det viktig at EU bidrar til å sikre mest mulig like konkurransevilkår i hele EU/EØS området – og at bl.a. direkte eller indirekte statsstøtte ikke skal forrykke konkurransevilkårene verken på selskapsnivå eller landnivå. På den annen side skaper det usikkerhet og lite forutberegnelighet at avklaringer man måtte gjøre med et lands skattemyndigheter kan bli underkjent av det samme lands konkurransemyndigheter, eller EU kommisjonen (ESA for EFTA landene).

Trumfer nasjonale skatteregler

For norske virksomheter kan forbudet mot statsstøtte slå inn på flere måter – også etter at skattemyndighetene har godkjent ligningen eller etter at det er avgitt en såkalt bindende forhåndsuttalelse.  EUs statsstøtteregler trumfer altså nasjonale skatteregler og skatteavgjørelser.  Man kan sågar tenke seg at en skattyter vinner frem i Høyesterett med en skattesak, for så at EU kommisjonen finner avgjørelsen i strid med statsstøttereglene – og resultatet blir da som om skattemyndighetene hadde vunnet kampen, men på et annet grunnlag.  Staten har altså to sett av våpen for å få viljen sin.

Områder som er utsatt i Norge, vil typisk være skattefrie institusjoner. Disse kan bli vurdert å være i strid med statsstøttereglene, dersom de kan bidra til å dreie konkurransevilkårene.  Dette har en bl.a. sett i en rekke tilfelle der det offentlige har lagt aktiviteter, som dels løser forvaltningsoppgaver og dels driver kommersielt, inn i et selskap. Her gjøres det dog et oppryddingsarbeid i regelverket.  Videre kan typisk utfallet av bindende forhåndsuttalelser og søknader om skattelempe bli overprøvd av konkurransemyndighetene.

Flere vurderinger

Internasjonalt innebærer EUs statsstøtteregler at man ikke bare må foreta en vurdering mot de materielle skatteregler.  En virksomhet bør også – i visse tilfelle – foreta en avsjekk i forhold til om den løsning man får skattemessig kan bli truet av statsstøttereglene.  Det siste kan særlig gjøre seg gjeldende der en søker en forhåndsgodkjent løsning på prising av varer og tjenester over landegrensene – og får en såkalt APA (Advance Pricing Agreement).

Et siste problem som kan trekkes frem er når skattemyndighetene begynner å vurdere statsstøttereglene på egen hånd.  Vi ser fra tid til annen at skattemyndighetene trekker i tvil den løsning som vil følge av skatteloven, med henvisning til EUs statsstøtteregler.  Konkurransevridning kan være et element ved vurdering av f.eks. skattefrihet, men normalt skal ikke skattemyndighetene vurdere et regelverk en annen myndighet er satt til å forvalte.   Så langt har vi bare sett begynnelsen på dette – her vil det oppstå mange saker fremover – i kombinasjon med BEPS regelverket til OECD.


 

Først publisert i Finansavisen, 28. november 2015


 

Finn EideFinn Eide

Advokat (H) | Partner | Deloitte Advokatfirma

feide@deloitte.no

+47 952 36 266

Skrevet av Deloitte Se alle poster fra denne forfatteren →

Deloitte AS er DTTLs medlemsfirma i Norge. Deloitte er verdens største leverandør av profesjonelle tjenester innen revisjon, rådgivning og advokattjenester.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *