Skuffet over Finansdepartementet

Skuffet over Finansdepartementet

Adgangen til valgt av fritt regnskapsår er lagt i skuffen igjen. – Det er svært skuffende at Finansdepartementet ikke har fulgt Regnskapslovsutvalgets anbefalinger, sier Aase Aamdal Lundgaard.

Et av forenklingsforslagene i Regnskapslovutvalget var at bedriftene selv skulle få bestemme når de ønsket å avslutte regnskapsåret.

Dette forslaget har imidlertid Finansdepartementet sagt nei til.

– En mer liberal regulering av regnskapsåret er overmodent og det er svært skuffende at Finansdepartementet ikke har fulgt Regnskapslovutvalgets anbefalinger på dette punktet. Dessverre blir Norge dermed hengende etter våre svenske og danske naboer, som allerede har åpnet opp for valg av annet regnskapsår enn kalenderåret, sier Aase Aamdal Lundgaard, Managing Partner i Deloitte.

Lundgaard har en lang liste med argumenter for at bedriftene skal kunne ha adgang til avvikende regnskapsår.

  • Avvikende regnskapsår et svært vanlig i flere land, og hvilken måned årsregnskapet er avsluttet på har ikke nødvendigvis noe å si for sammenlignbarheten.
  • Når årsavslutningen legges til det tidspunktet på året som passer best for foretakets virksomhetssyklus, er også omfanget av poster som må estimeres og skjønnsmessig fastsettes på sitt laveste. Da vil også risikoen for feil reduseres. Dette vil igjen øke årsregnskapets informasjonsverdi. For en sesongbetont virksomhet vil avslutning på et tidspunkt når sesongen avsluttes, gi mer informative årsregnskaper. Også i dag er det gitt mulighet for unntak for slike tilfeller, men regelen praktiseres strengt.
  • Mange virksomheter har behov for bistand fra sin regnskapsfører og revisor i forbindelse med årsavslutningen og vil kunne få bedre og raskere hjelp om årsavslutningsprosessen hadde vært noe bedre fordelt utover året. Det igjen vil kunne bidra til at regnskapene er mer ajour og avlegges tettere opp mot årsavslutningsdatoen enn i dag, hvor regnskapene for svært mange virksomheter avlegges 6 måneder etter årsskiftet.
  • For revisorer og regnskapsførere vil større omfang av avvikende regnskapsår medføre en jevnere fordeling av arbeidet gjennom året. Det blir lettere å planlegge ressursbehovet, og bruken av overtid kan reduseres. Mindre overtidsbruk er ikke bare fordelaktig for revisorer og regnskapsførere, men også for dem som kjøper tjenester. Svært høy arbeidsbelastning vil også kunne øke risikoen for at noe glipper eller at det skjer menneskelige feil.
  • Også for skattemyndighetene vil økt bruk av avvikende regnskapsår kunne være en fordel, dersom det også legges om til løpende innsending og ligning slik ordningen er i Sverige. Da vil man også kunne unngå «topper» hos skattemyndighetene.
  • Det pålegges næringslivet store bøter ved for sen innlevering og det er en ekstra byrde for de regnskapspliktige.

Veier tyngst

Til tross for alle disse positive elementene så er det de praktiske innvendingene som kontroll- og statistikkmyndighetene tar opp i sine høringssvar som veier tyngst for Finansdepartementet, som i lovforslaget ikke åpner for at flere kan ta i bruk fritt valg av regnskapsår.

– Begrunnelsen om at hvis det skal være mulig å levere flere skattemeldinger i løpet av året vil det kreve systemstøtte, som tidligst være på plass i 2022, har jeg rett og slett lite forståelse for, tatt i betraktning hva Danmark og Sverige har fått til. Departementet sier de vil komme tilbake til spørsmålet om utvidet adgang til valg av et annet regnskapsår enn kalenderåret. Det håper jeg blir snarlig, for dette er viktig for både næringslivet som helhet og profesjonene som skal både levere og revidere regnskapene, sier Lundgaard.

Denne artikkelen stod opprinnelig på trykk i Finansavisen, 01.09.17.

Skrevet av Deloitte Se alle poster fra denne forfatteren →

Deloitte AS er DTTLs medlemsfirma i Norge. Deloitte er verdens største leverandør av profesjonelle tjenester innen revisjon, rådgivning og advokattjenester.