Reglene om statsstøtteforbud gjelder også virksomheter med begrenset økonomisk aktivitet

Reglene om statsstøtteforbud gjelder også virksomheter med begrenset økonomisk aktivitet

Det har lenge vært en oppfatning blant enkelte at virksomheter som i hovedsak driver ikke-økonomisk aktivitet har adgang til å drive økonomisk aktivitet uten at man blir rammet av statsstøtteregelverket – så lenge den økonomiske aktiviteten utgjør mindre enn 20 % eller 10 % av den samlede aktiviteten. En dom i EU-domstolen fra i sommer kan tas til inntekt for at det ikke finnes en slik terskel, og at statsstøtteregelverket kommer til anvendelse for enhver virksomhet som har noe økonomisk aktivitet.

I EU-domstolens sak C-74/16 konkluderte Generaladvokaten i sitt forslag til domsavgjørelse at det gjelder en generell 10 % terskel før en virksomhet kan anses for å drive økonomisk aktivitet. Det å drive økonomisk aktivitet (det såkalte foretaksbegrepet) er ett av vilkårene for at statsstøtteregelverket skal komme til anvendelse. Med økonomisk aktivitet menes en virksomhet som tilbyr varer og tjenester i et marked.

Generaladvokatens konklusjon ville i så fall ha medført at enhver virksomhet som har mindre enn 10 % økonomisk aktivitet kunne ha mottatt offentlig støtte uten at dette skulle omfattes av reglene om ulovlig statsstøtte.

Domstolen ikke enig i 10 % terskel

Generaladvokaten viser til at gruppefritaksforordningen ((EU) Nr. 651/2014) har et avsnitt i innledningen der det fastslås en slik terskel på 20 % i forbindelse med forskningsinfrastruktur, men at 20 %-grensen er for høy til å benyttes som en generell regel ved vurderingen av en virksomhets økonomiske eller ikke-økonomiske karakter. Generaladvokaten argumenterer deretter for at man på bakgrunn av generelle terskler som kommer til uttrykk i konkurranseretten og andre områder av relevans for det indre marked, kan fastsette en grense på 10 %, da slik økonomisk aktivitet er «fuldstændigt underordnet» den ikke-økonomiske aktiviteten som virksomheten for øvrig utfører innenfor den relevante sektor.

I den endelige dommen fra i sommer har imidlertid domstolen ikke hensyntatt Generaladvokatens argumentasjon rundt dette. Dommen nevner ikke en slik generell terskel i det hele tatt, noe som i seg selv er en god grunn til å ta dommen til inntekt for at det ikke finnes en slik terskel innenfor statsstøtteregelverket.

Dommen nøyer seg med å konstatere at et foretak kan utøve både økonomiske og ikke-økonomiske aktiviteter, men at det forutsetter at det har separat regnskap for å unngå kryss-subsidiering. Dommen er tydelig på at enhver økonomisk aktivitet hos støttemottaker kan gjøre statsstøtten ulovlig.

Særlig betydning for IKS

Dette har betydning for en rekke virksomheter som mottar offentlig støtte, herunder særlig for interkommunale selskaper som er organisert som IKS.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har som kjent i lengre tid jobbet med endringer i lov om interkommunale selskaper. Endringene skal bl.a. sikre at loven er i tråd med forpliktelsene vi har gjennom EØS-avtalen, herunder statsstøtteforbudet.

Per i dag er det slik at deltakerne i interkommunale selskaper har ubegrenset ansvar, og at verken deltakerne selv eller de interkommunale selskapene kan gå konkurs. Dette medfører bl.a. at interkommunale selskaper kan drive virksomhet uten økonomisk risiko, noe som setter IKS-er i en særstilling sammenlignet med konkurrerende aktører i markeder der IKS-et opptrer.

Vi antar at KMD vil ende opp med en alternativ løsning hvor IKS-loven i stedet begrenses til kun å omfatte selskaper som ikke driver næringsaktivitet. Slik virksomhet omfattes ikke av statsstøtteregelverket, og det vil dermed være uproblematisk for disse å fortsette å drive med ubegrenset ansvar uten konkursrisiko.

Interkommunale selskaper som har økonomisk aktivitet, uavhengig av om dette utgjør en helt underordnet del av den samlede virksomheten, vil dermed måtte omdanne seg til aksjeselskap eller i eventuelt skille ut den delen av virksomheten som knytter seg til den økonomiske aktiviteten.

Deloitte Advokatfirma har bred erfaring med lov om interkommunale selskaper, generell selskapsrett og statsstøtteregelverket.

Ta gjerne kontakt med advokat Geir Melby (gmelby@deloitte.no, tlf: 913 64 186) eller advokat Audun Kleiven (akleiven@deloitte.no, tlf: 997 12 381) for et uforpliktende møte.

Skrevet av Deloitte Se alle poster fra denne forfatteren →

Deloitte AS er DTTLs medlemsfirma i Norge. Deloitte er verdens største leverandør av profesjonelle tjenester innen revisjon, rådgivning og advokattjenester.